9. jul. 2012

Grønnrennere

Alt som skulle til var at Smrtin skulle bort på guttetur ei langhelg, og vips var det gjort, på overtid. 

Et halvt år etter at jeg satte den første av de to siste stiklingene mine i vann, ble de endelig pottesatt og døpt.

Si hei til Tella og Tulla. 

I bakgrunnen står ene balkongplanta mi. 

Han er inne en tur for litt tender loving care. 

Broren hans har grodd skudd så det holder, men det ser ikke ut til at det følger familien. 

Hadde til alt hell to like potter igjen til Tella og Tulla. 

De mangler noen høydecentimetre for å nå opp til storesøster Taran, som koser seg på øversteplass i hjørnehylla. 

Tenkte hun ville være et godt forbilde å strekke seg etter. 

Hun begynte livet som plante like liten, så alt er mulig :)


Ingen kommentarer: