20. jul. 2012

Freecation

Free. Vacation.

Jeg skal ha ferie. Smrtin og Dingle på tur. Hvordan skal dette gå?

Det eneste som gjenstår nå er pakking av koffert, konsert med bossen, besøk av familie, og så vips sitter vi på flyet. Enter England.

Reiserute løst planlagt, overnattinger løst bestilt, leiebil heldigvis helt klar.

Nå skal jeg bare få sovi litt ekstra fram til søndag så slipper kanskje Smrtin å møte på Ms. Hyde på turen. Dr. Dingle er nok mye bedre *fnis*

19. jul. 2012

Wrong way

Life is going the wrong way right now.

It's supposedly summer – although we only have rain.
It's summer vacation soon – although I'm too tired to care.
It's quiet in the office – and I don't manage to get anything done.

13. jul. 2012

Gleding november


Billettene til Band of Horses er bestilt og betalt.

The General Specific vil alltid vekke noen spesielle minner fra en bestemt tid for meg.

Fra det øyeblikket den starter går jeg ut døra til Elgsetergata 35. Ut de to dobbeldørene, mellom de to steinsøylene, ned de to steintrinnene.

Forbi møbelverkstedet til "Antonio Banderas", som i virkeligheten heter Antonio Arenas. Forbi bilglassbutikken hvor gutta slår av en prat med en kopp kaffe før klokka åtte.

Forbi busstoppen oppkalt etter Einar Tambarskjelve, fra Snorre Sturlasons Heimskringla. Forbi Elgseter Hotell som ser så stille og koselig ut med hvite blondegardiner i vinduet.

Forbi Høyskoleparken som høsten igjennom bugner av falne blader som blåser ut i trafikklyset. Forbi det store runde røde bygget hvor studentene kommer og går til alle døgnets tider.

Over Elgseterbrua hvor vinden alltid blåser nord og sør, øst og vest, opp og ned, inn og ut. Hvor brofestene er forræderisk glatte med et usynlig islag på som venter på fotgjengere.

Forbi Café Ni Muser med en fantastisk "gatemusikant" på utsiden, en cellist i finstasen. Helt fram til Statens Hus hvor jeg går inn mellom to skyvedører i glass og blir borte for dagen.

9. jul. 2012

Grønnrennere

Alt som skulle til var at Smrtin skulle bort på guttetur ei langhelg, og vips var det gjort, på overtid. 

Et halvt år etter at jeg satte den første av de to siste stiklingene mine i vann, ble de endelig pottesatt og døpt.

Si hei til Tella og Tulla. 

I bakgrunnen står ene balkongplanta mi. 

Han er inne en tur for litt tender loving care. 

Broren hans har grodd skudd så det holder, men det ser ikke ut til at det følger familien. 

Hadde til alt hell to like potter igjen til Tella og Tulla. 

De mangler noen høydecentimetre for å nå opp til storesøster Taran, som koser seg på øversteplass i hjørnehylla. 

Tenkte hun ville være et godt forbilde å strekke seg etter. 

Hun begynte livet som plante like liten, så alt er mulig :)


4. jul. 2012

Kaklekveld

Så deilig det var med en ordentlig kaklekveld. Bare jenter, bare godis, bare sprating.

Det er synd man ikke møtes så ofte, men samtidig er det så gøy å ha så mye å prate om. 

Gleder meg allerede til neste gang!